Hva er Web3? Det desentraliserte internettet forklart

Web3 er et begrep du stadig oftere støter på når folk snakker om internettets fremtid, kryptovaluta og blokkjedeteknologi. Men hva betyr det egentlig? Kort fortalt er Web3 en visjon om et mer desentralisert internett der brukerne – ikke noen få store teknologiselskaper – eier sine egne data, sin digitale identitet og de verdiene de skaper på nettet. I denne guiden forklarer vi i enkle ord hva Web3 er, hvordan det fungerer, hvilke teknologier det bygger på, og hvilke muligheter og utfordringer som følger med.

Hva betyr Web3?

Web3 (også skrevet Web 3.0) beskriver en ny generasjon av internett bygget på desentralisering. Desentralisering betyr at ingen enkelt aktør, som et selskap eller en myndighet, har full kontroll. I stedet drives nettverket av mange uavhengige deltakere rundt om i verden.

Begrepet ble lansert i 2014 av den britiske dataforskeren Gavin Wood, som er en av medgründerne av Ethereum og senere skaperen av blokkjedenettverket Polkadot. Han brukte ordet for å beskrive et internett der identitet, data og betalinger er bygget på blokkjede i stedet for på servere som eies av enkeltselskaper. For å fremme denne visjonen etablerte han også Web3 Foundation, en ideell stiftelse som jobber med desentralisert internettinfrastruktur.

Det er verdt å merke seg at «Web 3.0» noen ganger også brukes om et beslektet, men annet konsept – det såkalte semantiske nettet, der maskiner forstår innhold på en mer menneskelig måte ved hjelp av blant annet kunstig intelligens. I denne artikkelen handler det om Web3 slik begrepet brukes i kryptoverdenen: det desentraliserte, blokkjedebaserte internettet.

Fra Web1 til Web3: internettets utvikling

For å forstå Web3 hjelper det å se på hvordan internett har endret seg i tre faser:

• Web1 (ca. 1990–2004) – «les»: De tidlige nettsidene var statiske og fungerte som digitale oppslagstavler. De fleste brukere var passive lesere og kunne ikke selv bidra med innhold.
• Web2 (ca. 2004–i dag) – «les og skriv»: Det sosiale og interaktive internettet vi bruker daglig. Her lager brukerne selv innhold på plattformer som sosiale medier, videotjenester og nettbutikker. Baksiden er at noen få store selskaper kontrollerer plattformene, tjener penger på brukernes data og kan endre spillereglene når som helst.
• Web3 (under utvikling) – «les, skriv og eie»: Her er tanken at brukerne i tillegg skal eie sine data, sin identitet og sine digitale verdier, uten å være avhengig av en mellommann som har full kontroll.

Hovedkritikken mot Web2 er at du «betaler» for gratistjenester med dataene dine, og at du sjelden eier eller tjener på innholdet du selv lager. Web3 forsøker å snu dette på hodet. En oversikt over forskjellene finner du i tabellen under.

Slik fungerer Web3 – teknologien bak

Web3 er ikke én enkelt teknologi, men en kombinasjon av flere byggeklosser som jobber sammen. De viktigste er:

Blokkjede

En blokkjede er en felles, offentlig database som lagres og vedlikeholdes av mange datamaskiner samtidig i stedet for på én sentral server. Når noe først er registrert, er det svært vanskelig å endre i ettertid. Dette er grunnmuren Web3 hviler på. Vil du forstå selve teknologien bedre, kan du lese om hva blokkjede er.

Kryptovaluta og tokens

I Web3 er betalinger og verdier bygget inn i selve nettverket i form av digitale penger. En kryptovaluta er en digital verdi som overføres direkte mellom brukere uten bank i midten. Mindre verdienheter som gir tilgang til en tjeneste eller representerer en rettighet, kalles ofte «tokens».

Smartkontrakter

En smartkontrakt er en programkode som ligger på blokkjeden og utfører en avtale automatisk når bestemte vilkår er oppfylt – uten at en mellommann må godkjenne. Dette er hjertet i mange Web3-tjenester. Teknologien ble gjort kjent av Ethereum, og du kan lese mer om smartkontrakter på Ethereum.

Digital lommebok som innlogging

I stedet for brukernavn og passord logger du deg på Web3-tjenester med en digital lommebok. Lommeboken fungerer som din identitet og nøkkel, og det er du selv som har kontroll over den. Det gir frihet, men også ansvar: mister du nøklene dine, finnes det ingen kundeservice som kan nullstille passordet.

Sentrale deler av Web3-økosystemet

Når teknologien kombineres, oppstår flere typer tjenester som er typiske for Web3:

Desentraliserte apper (dApps)

En dApp (av engelsk «decentralized application») er en app som kjører på en blokkjede i stedet for på en enkelt bedrifts servere. Fordi logikken ligger i smartkontrakter, kan ingen enkelt eier stenge appen ned på egen hånd.

Desentralisert finans (DeFi)

DeFi er finansielle tjenester – som sparing, lån og veksling – som skjer direkte mellom brukere via smartkontrakter, uten bank eller megler. Det kan gjøre tjenestene mer tilgjengelige, men de er også mindre regulerte og kan innebære høy risiko.

DAO-er

En DAO (desentralisert autonom organisasjon) er en gruppe mennesker som styrer et felles prosjekt gjennom regler nedfelt i kode og stemmegivning på blokkjeden, i stedet for gjennom en tradisjonell ledelse.

NFT-er og digitalt eierskap

En NFT er et unikt digitalt eierbevis som kan knyttes til for eksempel kunst, samleobjekter eller tilgangsrettigheter. Ideen om at du kan eie noe digitalt som ikke kan kopieres bort, er sentral i Web3. Les mer om NFT-er og hvordan de fungerer.

Fordeler og muligheter med Web3

Tilhengerne trekker særlig frem disse potensielle fordelene:

• Eierskap: Du kan selv eie dine data, verdier og digitale eiendeler i stedet for å overlate dem til en plattform.
• Åpenhet: Transaksjoner på en offentlig blokkjede kan kontrolleres av hvem som helst.
• Færre mellommenn: Smartkontrakter kan erstatte ledd som ellers tar gebyrer og tid.
• Tilgjengelighet: Hvem som helst med internett kan i prinsippet delta, uavhengig av land eller bankforhold.
• Sensurmotstand: Fordi ingen har full kontroll, er det vanskeligere å stenge ute enkeltbrukere.

Utfordringer og kritikk

Web3 er fortsatt en ung og omdiskutert idé, og det finnes tungtveiende innvendinger:

• Skalerbarhet: Blokkjeder kan være trege og dyre å bruke når mange er på nett samtidig. Den såkalte skalerbarhetstrilemmaet beskriver at det er vanskelig å oppnå sikkerhet, desentralisering og høy kapasitet på én gang.
• Desentralisering i praksis: Kritikere peker på at mange «desentraliserte» tjenester fortsatt er avhengige av sentrale nettsider, selskaper eller noen få store aktører.
• Brukervennlighet: Lommebøker, nøkler og gebyrer kan være kompliserte og skremmende for nybegynnere.
• Svindel og risiko: Feltet tiltrekker seg bedragere, og tap på grunn av hacking og svindel er utbredt. Lær hvordan du kjenner igjen kryptovaluta-svindel før du deltar.
• Uklart regelverk: Myndigheter i mange land, også Norge, jobber fortsatt med hvordan Web3 og krypto skal reguleres.
• Spekulasjon og hype: Mye av oppmerksomheten har handlet om raske prisstigninger snarere enn faktisk nytteverdi.

Web3 og kryptovaluta – henger de sammen?

Ja, men de er ikke det samme. Kryptovaluta er den digitale pengedelen, mens Web3 er den bredere ideen om et desentralisert internett der kryptovaluta er ett av flere verktøy. Du kan eie kryptovaluta uten å bruke andre Web3-tjenester, men de fleste Web3-apper bruker en eller annen form for token eller kryptovaluta for å fungere. Fordi verdiene ligger i din egen lommebok, blir det ekstra viktig å vite hvordan du oppbevarer kryptovaluta trygt.

Hvem passer Web3 for, og hvordan kan du utforske det?

Web3 passer først og fremst for den nysgjerrige som ønsker å forstå hvor internett kan være på vei, og som er villig til å ta seg tid til å lære. Det er ikke nødvendig å investere penger for å lære. Vil du utforske forsiktig, kan du:

1. Begynne med å lese deg opp på grunnbegrepene blokkjede, kryptovaluta og lommebøker.
2. Prøve en gratis, ikke-økonomisk Web3-tjeneste for å se hvordan innlogging med lommebok fungerer.
3. Aldri dele de hemmelige nøklene (seed-frasen) din med noen, og være skeptisk til tilbud som virker for gode til å være sanne.
4. Starte i det små hvis du først vil prøve tjenester som involverer ekte verdier.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon om Web3 og desentralisert teknologi. Den er ikke finansiell, juridisk eller skattemessig rådgivning, og den oppfordrer ikke til å kjøpe, selge eller investere i kryptovaluta eller andre digitale eiendeler. Kryptovaluta og Web3-tjenester innebærer høy risiko, og du kan tape hele beløpet du legger inn. Sett deg alltid grundig inn i temaet og vurder din egen situasjon før du tar beslutninger. For objektiv informasjon om risiko og regelverk i Norge kan du lese mer hos Finanstilsynet og om generell forbrukerøkonomi hos Forbrukerrådet.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er Web3 det samme som kryptovaluta?

Nei. Kryptovaluta er digitale penger som brukes i mange Web3-tjenester, mens Web3 er den bredere ideen om et desentralisert internett. Kryptovaluta er altså én viktig del av Web3, men ikke hele bildet.

Hvem fant opp begrepet Web3?

Begrepet ble lansert i 2014 av Gavin Wood, en av medgründerne av Ethereum og skaperen av Polkadot. Han brukte det for å beskrive et internett bygget på blokkjede i stedet for på servere kontrollert av enkeltselskaper.

Trenger jeg penger for å bruke Web3?

Ikke for å lære. Du kan sette deg inn i teknologien og teste enkelte gratistjenester uten å investere. Så snart du bruker tjenester som involverer ekte verdier eller gebyrer, trenger du imidlertid som regel kryptovaluta i en digital lommebok.

Er Web3 trygt?

Teknologien i seg selv kan være robust, men ansvaret flyttes over på deg som bruker. Mister du nøklene dine, er det ingen som kan hjelpe deg å få dem tilbake, og feltet har mye svindel. Grunnleggende sikkerhetsvaner er derfor helt avgjørende.

Er Web3 fremtiden for internett?

Det er usikkert. Mange ser et stort potensial i mer desentralisering og brukereierskap, mens andre mener utfordringer med skalerbarhet, brukervennlighet og regulering gjør at mye fortsatt er på idéstadiet. Utviklingen er i gang, men ingen vet med sikkerhet hvor den ender.