Hva er Litecoin (LTC)? Slik fungerer sølvet blant kryptovalutaer

Litecoin (LTC) er en av de eldste kryptovalutaene som fortsatt er i aktiv bruk, og blir ofte omtalt som «sølvet» ved siden av Bitcoins «gull». Den ble lansert allerede i 2011 og er bygget på mye av den samme teknologien som Bitcoin, men med noen bevisste endringer som gjør transaksjoner raskere og billigere. I denne guiden går vi gjennom hva Litecoin er, hvordan nettverket fungerer, hva som skiller det fra Bitcoin, og hva du bør vite før du eventuelt kjøper eller oppbevarer LTC.

Hva er Litecoin?

Litecoin er en desentralisert digital valuta – en kryptovaluta som ikke styres av en sentralbank eller et enkelt selskap. I stedet drives nettverket av tusenvis av datamaskiner over hele verden som sammen fører et felles, offentlig regnskap over alle transaksjoner. Dette regnskapet kalles en blokkjede.

Litecoin ble opprettet i oktober 2011 av Charlie Lee, en tidligere ingeniør hos Google. Han laget Litecoin ved å ta den åpne kildekoden til Bitcoin og endre noen sentrale innstillinger. Målet var ikke å konkurrere ut Bitcoin, men å lage et «lettere» og raskere alternativ som egnet seg bedre for små, hverdagslige betalinger. Det er bakgrunnen for kallenavnet «sølvet blant kryptovalutaer»: hvis Bitcoin er digitalt gull man holder på lenge, er Litecoin ment å være sølvet man bruker oftere.

Fordi Litecoin er en altcoin – altså et alternativ til Bitcoin – deler den mange egenskaper med forbildet sitt, men den har også vært en teknologisk «testarena» der nye funksjoner er tatt i bruk tidlig.

Slik fungerer Litecoin-nettverket

Litecoin bruker samme grunnprinsipp som Bitcoin: et offentlig, distribuert register der transaksjoner samles i «blokker» som kobles sammen i en kjede. For å forstå hvordan dette holdes trygt og oppdatert, er det tre begreper som er verdt å kjenne til.

Blokkjeden

En blokkjede er en database som lagres på mange datamaskiner samtidig. Hver nye blokk inneholder en liste over transaksjoner og en henvisning til blokken foran, slik at historikken ikke kan endres i ettertid uten at alle ser det. Vil du gå dypere i dette, har vi en egen forklaring på hva en blokkjede er.

Proof of Work og mining

Litecoin sikres gjennom en metode som kalles «proof of work». Datamaskiner (kalt minere) konkurrerer om å løse en krevende matematisk oppgave, og den som løser den først får lov til å legge til den neste blokken og mottar en belønning i nye litecoin. Dette er den samme grunnmekanismen som Bitcoin bruker, og den står i kontrast til nyere systemer. Forskjellen er forklart i guiden vår om proof of work mot proof of stake.

Den viktigste tekniske forskjellen fra Bitcoin er at Litecoin bruker en algoritme som heter Scrypt i stedet for Bitcoins SHA-256. Scrypt krever mer minne, og tanken var opprinnelig at vanlige forbrukere lettere skulle kunne delta i minedriften med vanlig maskinvare. I praksis domineres også Litecoin i dag av spesialiserte maskiner (ASIC-er).

Blokktid og gebyrer

Litecoin lager en ny blokk omtrent hvert 2,5. minutt, mens Bitcoin bruker rundt 10 minutter. Raskere blokker betyr at en betaling vanligvis blir bekreftet på nettverket raskere, og transaksjonsgebyrene på Litecoin har historisk vært svært lave. Det er denne kombinasjonen av fart og lav kostnad som er Litecoins viktigste praktiske argument.

Litecoin vs. Bitcoin: de viktigste forskjellene

Litecoin startet som en nær kopi av Bitcoin, men fire tall og valg skiller dem tydelig fra hverandre: hvilken algoritme de bruker, hvor raskt blokker lages, hvor mange mynter som finnes totalt, og hvor stort og likvid markedet er. Tabellen under oppsummerer de mest sentrale punktene.

Det er verdt å merke seg at Litecoin ofte har fungert som et sted å prøve ut nye funksjoner før de ble vurdert for Bitcoin. Litecoin var blant de første store nettverkene som tok i bruk SegWit (en oppgradering som gjør transaksjoner mer effektive) i 2017, og det var det første nettverket som gjennomførte en såkalt atomisk veksling med Bitcoin samme år – en måte å bytte mynter direkte mellom to blokkjeder uten en mellommann.

Tilbud, halvering og MWEB

84 millioner mynter

Det kan aldri finnes mer enn 84 millioner litecoin. Det er nøyaktig fire ganger så mange som Bitcoins grense på 21 millioner, noe som henger sammen med at Litecoin lager blokker fire ganger så ofte. Den faste grensen betyr at Litecoin, i likhet med Bitcoin, er utformet for å være knapt – det kan ikke «trykkes» flere mynter på ubestemt tid.

Halvering

Belønningen minerne får for hver nye blokk, halveres med jevne mellomrom – omtrent hvert fjerde år, nærmere bestemt hver 840 000. blokk. Dette kalles en «halving». Etter halveringen i august 2023 falt belønningen fra 12,5 til 6,25 litecoin per blokk, og den neste halveringen er ventet rundt 2027, da belønningen etter planen faller til 3,125 litecoin. Slik reduseres utstedelsen av nye mynter gradvis over tid.

MWEB – valgfritt personvern

I mai 2022 ble en oppgradering kalt MWEB (MimbleWimble Extension Blocks) aktivert på Litecoin. MWEB gir brukere muligheten til å gjennomføre «konfidensielle» transaksjoner der beløpene skjules, dersom de ønsker det. Funksjonen er valgfri, ikke standard, og den har også ført til at enkelte kryptobørser har sluttet å tilby Litecoin i noen land på grunn av regelverk rundt personvern. Det er greit å være klar over dersom du planlegger å handle LTC.

Historie og pris

Litecoin minet sin aller første blokk 8. oktober 2011, og nettverket gikk formelt i drift noen dager senere. Siden den gang har valutaen vært blant de mest omsatte kryptovalutaene i verden, selv om plasseringen på listen har variert etter hvert som nye prosjekter har kommet til.

Et ofte omtalt kapittel er at grunnleggeren Charlie Lee i desember 2017 solgte og ga bort praktisk talt hele sin egen beholdning av litecoin. Begrunnelsen hans var å unngå interessekonflikt, siden uttalelsene hans kunne påvirke prisen. Han er fortsatt involvert i prosjektet gjennom Litecoin Foundation.

Når det gjelder pris, nådde Litecoin sin høyeste notering noensinne 10. mai 2021, på rundt 410 amerikanske dollar per mynt. Siden har kursen, som for de fleste kryptovalutaer, svingt kraftig og ligget godt under toppnivået. Fordi prisen endrer seg hele tiden, bør du alltid sjekke en oppdatert kurskilde før du tar noen beslutning – historiske tall sier ingenting sikkert om fremtiden.

Hvordan kjøpe og oppbevare Litecoin

Litecoin er bredt tilgjengelig og kan kjøpes på de fleste større kryptobørser. Fremgangsmåten ligner på hvordan du kjøper andre kryptovalutaer:

• Velg en børs eller tjeneste: Opprett konto hos en seriøs aktør og bekreft identiteten din (de fleste krever legitimasjon).
• Sett inn penger: Overfør norske kroner eller annen valuta til kontoen.
• Kjøp LTC: Legg inn en ordre på det beløpet du ønsker.
• Flytt myntene til egen lommebok: For større beløp anbefales det å flytte LTC til en egen digital lommebok der du selv kontrollerer nøklene.

En generell innføring finner du i guiden om hvordan du kjøper kryptovaluta. Når det gjelder trygg lagring, er det lurt å lese hvordan du oppbevarer kryptovaluta trygt, slik at du reduserer risikoen for tap og svindel.

Vanlige feil og fallgruver

Som nybegynner er det noen typiske feil det er verdt å unngå:

• Å sende til feil nettverk: LTC må sendes til en Litecoin-adresse. Sender du til en adresse på en annen blokkjede, kan myntene gå tapt.
• Å oppbevare alt på en børs: Lar du alt ligge på børsen, er du avhengig av at børsen forblir trygg og løsningsdyktig.
• Å miste tilgangen: Mister du gjenopprettingsfrasen (seed-ordene) til lommeboken din, finnes det ingen kundeservice som kan hjelpe deg tilbake.
• Å stole på «garanterte» gevinster: Løfter om sikker fortjeneste er et klassisk tegn på svindel, uansett hvilken kryptovaluta det gjelder.

Hvem passer Litecoin for?

Litecoin kan være relevant for den som vil forstå en av de mest etablerte og langlivede kryptovalutaene, eller som ønsker et raskt og rimelig nettverk for overføringer. Samtidig er LTC, som all kryptovaluta, en svært volatil eiendel med høy risiko. Denne artikkelen er en teknisk og historisk forklaring, ikke en anbefaling om å kjøpe. Tenk alltid gjennom din egen økonomi, og sett deg inn i reglene før du handler.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon om Litecoin og hvordan teknologien fungerer. Den er ikke finansiell rådgivning, en oppfordring til å kjøpe, selge eller investere, eller en anbefaling av noe bestemt produkt eller tjeneste. Kryptovaluta er svært volatilt, og du kan tape hele beløpet du legger inn. Gjør alltid dine egne undersøkelser og vurder å snakke med en kvalifisert rådgiver før du tar økonomiske beslutninger.

Vær også oppmerksom på gjeldende regler og skatt. Du kan lese mer hos Finanstilsynet, finne informasjon om beskatning hos Skatteetaten, og få forbrukerråd hos Forbrukerrådet. På dette nettstedet finner du også en oversikt over skatt på kryptovaluta i Norge.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva er Litecoin enkelt forklart?

Litecoin er en digital valuta som fungerer på et desentralisert nettverk uten en sentralbank. Den ble laget i 2011 som et raskere og rimeligere alternativ til Bitcoin, og brukes til å sende og motta verdi direkte mellom personer over internett.

Hva er forskjellen på Litecoin og Bitcoin?

De største forskjellene er at Litecoin lager blokker omtrent hvert 2,5. minutt mot Bitcoins 10 minutter, bruker algoritmen Scrypt i stedet for SHA-256, og har en øvre grense på 84 millioner mynter mot Bitcoins 21 millioner. Bitcoin er likevel klart størst i markedsverdi.

Hvor mange litecoin kan finnes totalt?

Det kan maksimalt finnes 84 millioner litecoin. Antallet nye mynter som skapes, halveres omtrent hvert fjerde år, slik at utstedelsen avtar gradvis frem til grensen er nådd.

Er Litecoin lovlig i Norge?

Ja, det er lovlig å eie og handle kryptovaluta som Litecoin i Norge. Du må imidlertid forholde deg til regelverk og rapportere eventuell gevinst og formue til Skatteetaten på vanlig måte.

Hvordan oppbevarer jeg Litecoin trygt?

For mindre beløp kan du bruke en lommebok-app, mens større beløp er tryggest i en maskinvarelommebok der du selv kontrollerer de private nøklene. Det aller viktigste er å ta godt vare på gjenopprettingsfrasen og aldri dele den med noen.